LicenceToThrill

Helt siden Kompis var hos dyrlegen har han jo ikke klart å få vasket seg ordtlig, siden han har hatt kragen sin på. Så hver gang han spiser eller dikker så har det samlet seg litt på halsen hans, sikklet bare renner nedover stakkar. Så han var litt klissete og i tillegg luktet han ordtlig hannbikkje, noe jeg ikke liker. Så ja da vasket jeg han like så greit.

Først var det lufting for å være sikker at han ikke må ut når han er klissbløt, for kan jo bli syk han å. Så var det rett i dusjen, masserer han alltid når man dusjer han, for han syns det er så godt og jeg får i tillegg ut all dritten fra pelsen hans.

Så var det tørking og hårføneren, han elsker å bli blåst på. Lille gull som liker det rareste.

Nå har han fått smake på litt grill ribbe, så håper magen hans takler det og at vi ikke får noen uhell. Må jo la han smake, vi må jo fotsette å teste ut hva han kan og hva han ikke kan spise.

Nå ligger han fornøyd i gangen og sover, kanskje det blir en tur litt senere før senga kaller.

- Therese -

å ting går mye bedre enn hva vi forventet, for vi beskymret oss for at Kompis ikke skulle klare å gå med skjermen, at han skulle rive den av seg og gå bananas, men tro det eller ei, så bryr han seg ikke noe om den. Å da han slipper å bruke den da vi er på tur, så blir han glad når han får den på igjen.

Såret ser utrolig fint ut, ikke noe puss å se eller noe rødhet på. Det å gi tabletter har gått også bra, men han er veldig glad i pølser og det er i de vi gjemmer tablettene, så de går ned på høykant!

Ellers virker han litt mer rolig, ligget for det meste å fulgt med da jeg malte. Men reagerer fortsatt veldig på terrieren som gneldrer som bare det, men er jo ikke lett å ikke reagere da den provoserer. Ser jeg hunden, går jeg en annen vei.

SÅ det blir spennendes ned neste dagene, se hvordan han blir. Håper han blir en rolig, trygg og balanser hund.

- Therese -

Vi har prøvd kjemisk-kasterering på Kompis, og han hadde sååå god effekt av den, men aberet var jo at den begynte å gå ut av kroppen etter en måned.

Så vi diskuterte med dyrlegen om hva vi skulle gjøre videre, om vi skulle fortsette med sprøyta eller gå over til chip eller permanent. Så etter mange diskusjoner her hjemme, hva vi skulle gjøre og den dagen Kompis dro meg over ende fordi han SKULLE absolutt bort  til noe, som da ente med masse blåmerker og sår rygg, så ble det til at vi tok permanent.

Så nå er det gjort, han ligger på kontoret sammen med Tore, slapper av, sutrer litt over det. Han har jo tross alt en lampeskjerm rundt huet, det murrer vel baki der stakkar.

I hvertfall har vi fått med oss antibeotika tilfelle det skulle komme noe borti der og smertestillende sånn at han ikke skal ha det vondt.

Verdens dyreste og peneste lampe!

- Therese -

Nå har det gått noen dager siden vi var hos dyrlegen og Kompis fikk en sprøyte slik at han ble kjemisk-kasterert. Å på disse dagene så har vi allerede merket en forskjell på han.

• Han maser ikke like mye.
• Han roer seg mye fortere ned enn hva han pleier.
• Er sjennerelt mye mer rolig og mer sikker og glad gutt.

Så vi føler at vi har gjort det som var riktig for han. Har jo hørt av folk at han er som en ny hund, veldig forandret og det til det gode.

- Therese -

I dag var det Kompis sin tur, selv trodde jeg ikke denne tiden skulle skje i det hele tatt, men forandringen han har hatt dette året har ført til at vi snart ikke orker mer, all denne pipingen etter å gå ut i et kjør, det at han prøver å stikke av, løper ikke lang men... Så det at han skal jokke på alle hunder han møter, han orker ikke å spise maten sin, sikkert fordi det er så mange tisper med løpetid rundt her og her er det en del tisper! dottene i øra er værre en noen gang og han bjeffer en de eller små murrer på ting om de under bråker. Å det at han drar og drar, hjelper ikke å trene på å gå pent, for det funker akkurat 1 sec og han finner ut at han skal kaste seg frem. Og ikke minst stressnivået har økt.

Så da bestilte vi time hos dyrlegen for å høre hva vi kunne gjøre for han, for det kan umulig være godt for han å være sånn hele tiden og overkåt konstant. Hadde du klart det?

Vi fikk time sånn at vi kom da de åpnet for å gjøre det lettere for vår kamerat, slippe å se så mange andre. Å jeg må si at jeg setter så stor pris på de som jobber der, han var jo stressa og helt gal, men hun ville ikke dope han ned for å undersøke han, slik som de andre vi hadde før! Hun tok seg tid med han og gjorde det som var best for han. Så hun tok full kontroll på han, skjekka ørene, munnen og ører etc.. Fikk vaksinesprøyte for i år. Så snakket vi om det at han var så urolig, og hun var enig i at det var lurt å prøve å se om det ville hjelpe på han, for hun mente også at det ikke kunne være så godt for han å være så stressa. så han fikk en sprøyte,sånn at han ble kjemisk-kasterert. Den vil vare i 3 mnd, så får vi se da om den har noe virkning på han. Hun sa at det kunne gå veldig gradevis eller at det han ble plutselig akutt mye roligere. Har hvertfall skrevet ned en liste på hvordan han er nå og så får vi se om 3 mnd, for da skal vi tilbake å se om han skal få en ny sprøyte, gå videre med permanent eller om vi skal slutte.

Tillegg har det vært så fint vær ute, så jeg bestemte jeg for å måke vekk en del av snøen som ligger på verandaen slik at jeg kan sitte ute å nyte sola litt. Å han var behjelpelig han, begynte å grave der snøen var hardpakket for så å rulle seg rundt, spise masse snø og bare slappe av.

Vi koste oss lenge i sola.

La godt merke til at han har fått så store poter og at jeg må finne frem saksa for litt klipping. Er så rart å gjøre det så ofte, fordi før så hadde han så lite pels og tankene gikk rundt at han måtte få tilbake alt igjen, men nå må vi fjerne.

- Therese -

Kompis har aldri likt å være i buret sitt da han er alene hjemme, men kan ikke ha hn løs heller, for han lager så mye rot og ødlegger ting, så da kan han jo ødlegge ting i buret sitt.

Til jul fikk han en fin madrass av "bestemor" som han skulle ha i buret sitt, denne fikk ikke være helt i fred. Da vi skulle bort en snar tur på butikken og ikke kunne ha med han, så tok vi ut puta og la den på utsiden, men da vi kom hjem igjen hadde han på en merkelig måte fått den inn i buret, lagt den helt ned, lagt seg selv oppå og så begynt å spise litt på den. Så da bestemte vi oss for at neste gang skulle vi ikke ta puten hans ut. så da vi kom hjem igjen, så fant vi den ene duntøffelen som hadde ligget oppå buret inni. Ikke hadde han rørt den, var hel og fin, puta hans var som sist.

Vi fikk en god overraskelse, så vi har nå prøvde 2 ganger til, latt han være i buret sammen med tøffelen, ingenting har blitt ødelagt!

Så da lurer jeg på hva som har fått han til å bli så rolig av en tøffel?

Er det lukten av oss han lukter og blir rolig av?

- Therese -

Jeg snakket med ei jeg kjenner, fortalte om problemene Kompis har, ang matallergi. Hun foreslo til meg at jeg skulle lage hundemat til han, så jeg fikk Reinsdyrinnmat og skulle koke det opp med vann og ris. Deretter servere 2-3 skjeer hver dag med det sammen med vanlig for han tåler. Så vi skal prøve på det, blir det værre, da slutter vi med det, blir det bedre, så fortsetter vi med det.

Nettopp servert han kveldsmaten med litt reinsdyrmat, det gikk rett ned, sleiket bollen ren, var ingen smule der gitt. Å han som ikke har giddet å spise om dagen fordi det er så mange tisper med løpetid rundt her, sitter for det meste ved døra eller verandadøra hinter om å komme ut for å kose seg litt han også.

Håper han ikke er like ille hver gang, men dette er første gangen han har vist så stor innterresse for disse damene i nabolaget, stakkars, er ikke lett.

Er det noen der uten som har noen tips om å få ha litt rolig og avslappet mens det er som værst med mage løpske damer? (ikke kasterering eller kjemiskkasterering, det er foreløpig nei-tema)

- Therese -

I de siste dagene har Kompis nesten nektet å spise sin egen mat, han piper masse, maser  på oss, står ved døra eller ved verandaen, da vi går tur skal han dra sånn.

På den forgje hunden jeg hadde, så var dette tegn på at det var ei tispe i nabolaget som hadde løpetid.

Ganske så slitsomt å høre på den pipelyden hans dagen lang, konstant masete og uroen han har i kroppen. Det er første gang han har reagert ordtlig på at det er noen med løpetid i nærheten, så håper han ikke blir like ille hver gang. Det trur ikke jeg klarer, det værste er denne pipingen han får til, den er sånn at man nesten ikke orker bikkja.

Stakkars gutt, er ikke lett når instinktene hergjer sånn i kroppen. Håper at det snart går over, for trur det ikke er så bra for han å gå så lenge med lite mat.

-Therese -

Godt nyttår alle sammen!

Det nye året startet veldig bra, kjempe fint vær ute, sol og varme!

Jo i går var det jo nyttårsfeiring for de fleste, og mange hundeeiere der ute er ikke spesielt glad for denne dagen. Det er mange hunder som er livredde, noen så redd at eieren ikke ser sine arme råd enn å dope ned hunden sin.

Må har jo jeg opplevd hvordan det er å ha en hund som er redd, for da jeg bodde hjemme oss mine foreldre, så ble familiehunden vår kjempe redd, å han ble såpass redd at de måtte dope han ned og sitte i kjelleren for at han skulle ha det best mulig. Det var veldig vondt å se på. Han var redd hele dagen, for folk klarer jo ikke alltid å holde seg til kl er tolv med å skyte opp, så han skvatt til hver gang han hørte de.

Så da jeg skaffet meg hund, så var min største frykt at han skulle bli skuddredd eller redd for rakketter. For jeg har jo ikke lyst på at hele nyttårfeiringen skal bli ødelagt eller at han skal være et nervevrak. Så i fjor var jo han bare 8 mnd gammel da han for første gang fikk oppleve rakketter. Det gikk jo kjempe bra det, vi var da bare inne. Så da kl var 12 så sto vi i vinduet å tittet på.

I år så ville Tore så gjerne ha han med, og han var litt redd for at bikkja skulle være hjemme alene mens vi var å skyt opp, så vi gjorde det sånn at vi dele oss opp, jeg tok med gjestene og turslet bort der vi skulle fyre opp og så skulle han komme etter, og vis Kompis begynte å reagere negativt, så skulle han snu og gå hjem.

De kom bort til oss, og da hadde noen allerede begynt å skyte opp en del, men han reagerte ikke på det. Vi hadde selv fått noen raketter fra faren til Tore (ettersom hunden der er livredd og de rømmer opp i skogen hvert år) som vi da sendte opp. kompis reagerte ikke på det i det hele tatt, han hoppet og var like glad, han rulla rundt i snøen og var den gale vinterhunden som han alltid er. Eneste jeg ikke likte var det at han hele tiden prøvde å fange stjernespruterne, så det ble til at vi ikke hadde noen flere enn 1.

Så nå sitter jeg lettet her og vet at jeg ikke har en redd hund som må dopes ned, og det er en stor lettelse! Er nesten sikker på at han hadde heller ikke vært redd om vi brukte kanoner heller.

Nå ligger han så lang han er å slapper av etter gårsdagen, det var folk her og han oppførte seg bemerkningsverdig rolig, man kunne prate rolig til han og trengte ikke å heve stemmen til han. Til og med besøket kommenterte at han var rolig, så det var godt å høre.

- Therese-

Nå som det er så mye snø ute og man skal gå tur, så er det ikke bare godt for oss mennesker å ha noe på beina. Så i dag men jeg var hos legen min kjøpte jeg faktisk potesokker til Kompis.

Han er jo en Flatte og de har jo svømmehud mellom "tærne" og han har en tendens til å masse snø mellom, så det blir mange kladder under der. Dette kan umulig være behagelig å gå med og det er fort gjort å få sår på potene.

Så da ble det potesokker på han, kommer nok til å studere de for å kanskje lage noen egne til han som er varmere og som holder mye fukt ute. Vi får se.

Søte hvit potesokker med refleks på!

- Therese -